Ammonitt:
Ammonitt er en utdødd gruppe blekkspruter. De eldste fossilene stammer fra devonperioden (cirka 419–359 millioner år siden), og de nyeste fra slutten av kritt (cirka 66 millioner år siden).
Kroppen var dekket av et kalkskall, som regel spiralsnodd i et plan. Etter hvert som dyret vokste, ble skallet inndelt i et beboelseskammer og en serie av gassfylte kamre lenger bak som gjorde at blekkspruten kunne holde seg svevende i vannmassene på samme måte som den nålevende Nautilus. Disse kamrene ble avsnørt av skillevegger som hos ammonittene viser en stadig mer innviklet form. Denne utviklingen gikk raskt, og sammen med at de hadde stor utbredelse og stor diversitet, er dette grunnen til at ammonitter er gode ledefossiler.
Størrelsen varierte fra 1 cm til 2,5 meter i diameter. Et viktig anatomisk trekk som skiller ammonittene fra andre skallbærende blekkspruter, er at sifon (en kanal som forbinder alle kamrene) ligger langs ytterkanten av skallet; hos nautiloideer ligger den midt i kroppen. Ammonittene utviklet også sterkere ytre skulptur (knotrer og ribber) enn de stort sett glatte nautiloideene. De hadde også ofte et lokk som kunne stenge skallåpningen.
De første ammonittene opptrer i devon, de siste i slutten av kritt. Ammonittene er meget viktige ledefossiler, særlig i Mesozoikum. Triasperioden er delt inn i 32 biosoner, karakterisert ved hver sin ammonittart. Flere ganger, blant annet ved slutten av permtiden, døde nesten alle ammonittene ut, men de få som overlevde utviklet seg raskt til nye arter og slekter.
.gif?1683573296010)
