GONIATITT:
(Goniatite)
Dette spiralformede fossilet er en Goniatitt fra devontiden og er ca 251 til 390 millioner år gammelt.
Disse blekksprutene levde i grunt hav i tropisk til subtropisk klima. Det spiralformede skallet deres hadde innvendige rom som ville blitt fylt med gass for å gi oppdrift. Det åpne frontkammeret fungerte som Goniatittens oppholdsrom.
Goniatitter er funnet på alle kontinenter unntatt Antarktis og i nesten alle stater i USA. De overlevde sen-devon-utryddelsen, slik at de kunne trives i en periode før de til slutt ble utryddet under den store døden av PT-utryddelsen.
Denne rekkefølgen av skapninger overlevde i 139 millioner år og paleontologer bruker Goniatitt fossiler for å pålitelig datere fjellformasjonene der de er oppdaget.
Goniatider, uformelt Goniatitter, er Ammonoide blæksprutter som danner ordenen Goniatitida, avledet fra den mer primitive Agoniatitida under Midt-devon for rundt 390 millioner år siden (rundt Eifel-stadiet). Goniatitter (goniatitider) overlevde sen-devon-utryddelsen for å blomstre under karbon og perm, bare for å bli utryddet på slutten av perm rundt 139 millioner år senere.
Alle Goniatitter hadde et ytre skall, som er delt innvendig i kamre fylt med gass som gir det oppdrift i løpet av dyrets liv. Et åpent kammer på forsiden av skallet ga leverom for goniatitid-dyret, med tilgang til åpent vann gjennom en ventral siphuncle. Den generelle morfologien og vanen til goniatitter var sannsynligvis lik den til deres senere slektninger ammonittene, som svømte fritt og hadde et hode med to velutviklede øyne og armer (eller tentakler).
Goniatittskjell er små til middels i størrelse, nesten alltid mindre enn 15 centimeter i diameter og ofte mindre enn 5 centimeter i diameter. Skallet er alltid planispiralt kveilet, i motsetning til de av mesozoiske Ammonitter der noen er trochoidale og til og med avvikende (kalt heteromorfer). Goniatitidskjell varierer i form fra tynt diskoidale til bredt kuleformede og kan være glatte eller tydelig ornamenterte. Formen deres tyder på at mange var dårlige svømmere.
Den typiske goniatitiden har en sutur med glatte saler og fliker, som gir navnet "Goniatitic" til dette spesielle suturmønsteret. Hos noen har suturene et særegent "sikksakk"-mønster. Ikke alle Goniatitid-Ammonoider har goniatitiske suturer. I noen er suturene keratitiske, i andre til og med ammonittiske. Goniatitiske suturer er heller ikke begrenset til Goniatidia. Suturene til nautiloider er til sammenligning noe enklere, de er enten rette eller svakt buede, mens senere ammonoider viste suturmønstre med økende kompleksitet. En forklaring på denne økende ekstravagansen i suturmønsteret er at det fører til en høyere styrke på skallet.
Sjekk vårt utvalg av andre fossiler her!
.gif?1683573296010)
