Den Eldre Futharken
(eldre runerekka)
The Elder Futhark Runes
Denne boksen med 24stk runer er produsert av velunt.no i Norge.
Denne boksen er ca 13x13,5x2,5cm. Runene er ca 3,7x2,4x0,3cm.
Denne har 24 skrifttegn og var i bruk
fra ca. år 100 – år 800.
Runene er vevd inn i den norrøne religionen, og er nært knyttet til seid og skaldskap. Runene ble aldri oppfunnet. Håvamål forteller at de ble funnet av Odin som lærte seg runene da han hang seg selv i et vindblåst tre (Yggdrasil) som offer til seg selv. Senere gav Odin runene til menneskene.
En mer prosaisk forklaring er at runene ble utviklet i det første århundret e.Kr., trolig inspirert av det latinske alfabetet. De ble brukt av alle germanere, men det er funnet flest av dem i Norden. De eldste runer vi med sikkerhet kjenner til i dag, er fra rundt 200 e. Kr.
Runer ble risset inn på våpen, redskaper, smykker, amuletter, bein, trestykker, minnesteiner, kirkevegger etc. Runene har en utforming som gjør det enkelt å risse dem inn i et hardt materiale. Legg merke til at man ikke skriver, men rister/risser runer.
Det kan være vanskelig å tyde runeinnskriftene, og det finnes ofte flere tolkninger. Noen ganger skal runene leses fra venstre mot høyre, andre ganger fra høyre mot venstre, ovenfra og ned eller nedenfra og opp.
Det eldre, fellesgermanske runealfabetet med 24 runer.
Figuren viser inndelingen i tre ætter. Runene i nederste linje er 1. ætt, midterste linje er 2. ætt, øverste 3. ætt.
Alle runene kan slik identifiseres ved sin tilhørighet til en ætt, samt plassen innenfor ætten.
Rekkefølgen på enkelte runer kunne variere noe, som man ser i bevarte innskrifter.
Gammelengelske og norrøne runedikt viser at runene hadde egne navn (norrøne navn er fé, úrr, þurs, áss og så videre). Navnene var sannsynligvis et mnemoteknisk hjelpemiddel, de representerte lydene som runene betegnet. Ordene begynte altså med den lyden som tegnet uttrykte. Lignende systemer med bokstavnavn er kjent i andre skriftkulturer, for eksempel fønikisk. Tidlige belegg på lister over runenavn finnes i gammelengelske og kontinentaleuropeiske håndskrifter som går tilbake til 800-tallet. Noen ganger kunne runetegn brukes som begrepsruner, det vil si tegnet markerte sitt navn (slik kunne m-rune stå som forkortelse for ordet «mann»). Runenavnene kan være like gamle som alfabetet selv. De eldste formene er rekonstruert av forskere.
Her kan du lese mer om Runer i Det Norske Leksikon:
https://snl.no/runer
Anbefaler å sjekke ut: https://avaldsnes.info/viking/lorem-ipsum/
.gif?1683573296010)
